Dyden til Imam Yaqoub bin Sufyan 96 – Yaqoub bin Sufyan bin Jawan Al-Faswi (2) Al- Hadith Al-Hafiz, som var blant dem som samlet og klassifiserte med fromhet, askese og stivhet i å følge Sunnah, og Al- Hakim sa : (( Når det gjelder høringen hans og hans kone og medlemmer av talen hans, det er for mye å nevne )) og Abu sa Abd al-Rahman al- Nahawadi : Jeg hørte Yaqoub bin Sufyaniol : (( Jeg skrev om tusen sjeiker, og alle brøt tilliten )). Og Yaqoub sa også: (( Jeg dro på reisen i tretti år )) og Abu Zar’ah al-Dimashqi sa : (( To menn av adelige mennesker kom til oss, en av dem og de ble deportert av Yaqoub bin Sufyan, folket i Irak kunne ikke se lignende )) Han døde i året syttisju og to hundre . Abdan bin Muhammad Al-Marwazi sa : (( Jeg så Yaqoub bin Sufyan i søvn, og jeg sa : Hva gjorde Gud den allmektige mot deg? Han sa : Han tilgav meg og ba meg komme til himmelen slik jeg var på jorden )) . Og fra Guds omsorg for denne imamen i hans anmodning om en hadith, som han fortalte om seg selv, brukte vi den som en leksjon for kunnskapsstudenter. * Muhammad bin Yazid al-Attar sa : Jeg hørte Yaqoub bin Sufyan si : (( Jeg var på reisen og tilbrakte livet mitt, så jeg ble avhengig av å skrive om natten, og jeg leste om dagen. Sitter, jeg kopierer inn lampen, og det var vinter, og vannet sank ned i øynene mine, og jeg så ikke noe, og jeg gråt for meg selv fordi jeg var utelukket fra mitt land og det jeg hadde savnet av kunnskap, så øynene mine overvant meg, så jeg sov og så profeten – må Gud velsigne ham og gi ham fred – i søvn ringte jeg : ( Å, Jacob, hvorfor gråt du? )) Jeg sa : O Guds sendebud gikk Bosra Vthsart på det jeg savnet . Han sa til meg : (( Aden Mona )) Phinot ham og beordret sin hånd på mine øyne som å lese Alihaa, og da jeg våknet opp Vobesrt, jeg tok kursiv og satt og skrev (1). Unødvendig å utdanning og dyder 97 – jeg vet, mann, en muslim som deltar i Balnavlh av den beste vitenskapen fra å engasjere Balnavlh for tilbedelse, og at imamene til de fire fire sa Shafie : spurte den beste vitenskapen om bønn . Imam Ahmad ibn Hanbal – Guds nåde og velsignet oss med hans kunnskap – det jeg ba i dag er ikke obligatorisk, forklarte Bmmakrh Abi Zar’ah Ali Nawafly . Den kom inn (( Order of Perception )) av dommer Ayyad, 3: 234-235 , 240 , 261 i oversettelsen av Imam Al- Muhadith , Al-Faqih Al-Abed Al-Zahid ( Abdullah Wahb Al-Qurashi fra Egypt) ), ledsageren til imamen Malik Al-Layth, Al-Thawri og andre, som døde i året 197 AH, må Gud den allmektige forbarme seg over ham, der det ble sagt at Sahnoun sa : (( Ibn Wahb hadde delt sitt livet til tre En tredjedel er i Rabat, en tredje er klar over Egypt, og en tredje er på Hajj, og han nevnte at det er en trettiseks Hajj. Hans nevø sa : Jeg var sammen med ham i Alexandria, og folket samlet seg på ham og ba ham om å spre kunnskap, så han sa til meg : Dette er et tilbedelsesland, og moren hans ga sjelden meg i det med folks arbeid, så han forlot Sitting for dem de gangene han var sittende og godta tilbedelse og vokte . Etter to dager kom en person til ham og fortalte ham at han hadde sett seg selv i en stor moske mot den store moskeen, og profeten – må Guds bønner og fred være med ham – i den og Abu Bakr på hans høyre, og Amr på hans venstre side, og du var mellom hendene hans, og i moskeen blomstret lampene i de beste og lyseste av dem. Så ble det slått av, da sa Guds sendebud – må Gud velsigne ham og gi ham fred – til deg , Abdullah, brenn den og tenn den, så utsett den, så ble jeg i dager og så at alle lampene var kommer til å bli slukket, så Abu Bakr sa : O Guds sendebud, ser du disse lampene? Han sa – må Gud velsigne ham og gi ham fred – Dette er Abdullahs arbeid, han vil slukke det ! Ibn Wahb ropte, og mannen sa til ham : Jeg har kommet for å bringe deg et godt budskap, og hvis jeg visste at han skyte deg, ville jeg ikke ha kommet . Han sa : Det er bra, dette er et syn som jeg forkynte, tenkte jeg at tilbedelse var bedre enn å spre kunnskap, slik han forlot en mye ( tid ) og hans arbeid for kunnskap, og han ofret seg for dem å lese ham, og spurte ham * Ibn Wahb sa : Jeg var i hendene på kongen jeg skrev, da ble bønnen opprettet – og i et annet begrep ga muezzinen tillatelse – Det ble utgitt bøker i hans hender, og jeg tok initiativet til å samle dem, så eieren sa til meg : For budbringerne dine, det du gjør er ikke bedre enn det du er i .