Abu al-Qasim al-Husayn bin Bakr bin Harun fortalte oss, på autoritet fra Abu Muhammad al-Marashi, på autoritet til Ahmad bin Muhammad bin al-Hajjaj, som sa : Jeg forsto den mest riktige av al-Shafi’i , Malik og Ahmad bin Hanbal, må Gud være fornøyd med dem, og alle de som fører til rettsvitenskap, så jeg var uenig i deres uttalelser og deres forskjeller i saker, så jeg likte å ta det mest riktige Deres ord, spurte jeg Gud den allmektige for å vise meg profeten, må Guds bønner og fred være over ham, i søvn, så han falt i tankene mine om at du skulle se fredag kveld, så når fredag kveld var i magi og jeg var ferdig med rosen min, og jeg satt på min tilbake og ventet på muezzinen, øynene mine overveldet meg og jeg falt i tankene mine om at profeten ba Gud velsigne ham og gi ham fred kommer til meg, så en mann kom inn i meg med paller og hvite klær, og han hilste og satt, så kom profeten, må Guds bønner og fred være over ham, hilste på ham og kysset ham mellom øynene og s aw ham på epitetet som var med meg, og på kvaliteten som var med meg, og med en gruppe av hans følgesvenner, så han satt og satte seg mellom hendene hans. Så jeg spurte ham om problemer, så avsluttet jeg med det jeg hadde i rettsvitenskap, så jeg spurte ham om et spørsmål, og han sa : Jeg er i samsvar med hva han sier, og han nikket til innsiden foran seg . Så spurte jeg ham om en annen, og han sa : I henhold til hva han sier dette, så spurte jeg ham om spørsmålene om uenighet, og han var i hånden hver dag, og han sa på hva han sier dette, så det falt i tankene mine at han var Ahmed bin Hanbal . Jeg sa, Guds sendebud , du er blitt prøvd . Han var tålmodig og sa til meg : Se hva Gud har gjort mot ham, så vendte han seg til meg og sa : Be med oss neste dag, så jeg sa, o Guds sendebud, jeg trenger ikke det . Da ble bønnen opprettet, og Guds sendebud, må Gud velsigne ham og gi ham fred, kom frem og ba med oss og sa : Fred være med deg og Guds nåde . Så jeg gikk til høyre for meg, og så skjønte jeg at jeg sto overfor qiblah .