Abu Ya’qub Ishaq bin Badran al-Faqih fortalte oss i Makkah, på autoritet fra Ibrahim bin Al-Arar, på autoritet fra Ibn Abi Al-Dunya, på autoritet fra Muhammad bin Al-Hussein, på myndighet av Saeed bin Khalid bin Zaid Al-Ansari, på autoritet fra en mann fra Basra som deltar i gravene, sa han : Jeg deltok i en grav en dag og la hodet mitt nær ham, så kom to kvinner til meg i søvne, og en av dem sa : O Abdullah, Gud bønnfalt deg om ikke å distrahere oss fra denne kvinnen og ikke til å granne oss sammen med henne . Han sa, jeg våknet av panikk, og så ble en kvinnes begravelse brakt, så jeg sa at graven er bak deg, så jeg sendte dem til den graven . Da det var natt, se, de to kvinnene var i drømmen min, en av dem sa : Måtte Gud belønne deg for oss, for du har brukt lang tid fra oss . Jeg sa : Hva er det med vennen din? Ikke snakk med meg som du snakker med meg. Hun sa : Denne døde uten vilje, og retten til de som døde uten vilje til ikke å snakke før oppstandelsens dag .