Når det gjelder samtalen, sa Ibn Sirin at det er nød og de er på det stedet der samtalen fant sted, og den som hører et anrop der det er gråt eller noe lignende, vil det være glede og glede, og hvis han hører et latter i det, så er det imot det, og noen av dem sa at som hørte et kall og kjente innringeren, og i visjonen var det bevis på godt og visste hva innringeren sa det fra godt og vondt. Hvis den som ringer er noen som godtar uttalelsen mens han er våken, er det som han sa, og hvis hans ordtak mens han er våken ikke er akseptabelt, blir hans ordtak ikke vurdert