Den som ser en sultan i et hus og går inn i en moske eller et land, det er bevis på at det oppstår en ulykke for folket på disse stedene, og den som ser at han kjemper mot sultanen eller sultanen krangler med ham, han vil få sin trenger, og den som ser at sultanen kutter av høyre hånd, han sverger til ham, og den som ser at sultanen har falt fra et høyt sted, eller et dyr har kuttet ham eller tatt hatten hans, sverdet eller barbert hodet , så er det hans fjerning eller død, og den som ser at han har blitt en sultan, hvis han er verdig for det, blir han herliggjort og en stat, og hvis han ikke er verdig, så er det en ulykke for søkeren, og den som ser at sultanen utvider ham med et enkelt middel, så oppnår han levebrød og en velsignelse, og hvis han ser ham skilt, vil han bli plaget med noe godt flyt i ansiktet, og den som ser at han kler ham og gir ham eller kjører ham installert, så vil han få et sultanat fra seg, og hvis han er kvalifisert til det ta en jobb, må han ta over den, og hvis han ser at han spiser sammen med ham eller gir ham mat, så vil han på sin side bli plaget av sorg så mye som han matet ham og den som ser at sultanen gikk inn i et sted og det er ikke hans sak. Det er en ydmykelse og vanære, og hvis sultanen var rettferdig, ble det sagt at han viste rettferdighet på det stedet, og den som så at sultanen tok noe fra klærne, ville han ta pengene sine, og hvis han hadde en jobb med isolasjon eller pensjonist, så var pensjonen deprimert og ydmyket, og den som så at sultanen reiste seg til et høyt sted, og det er ikke noe høyere enn ham. Det er slutten på hans kommando og hans dødsfall autoritet og den som så i A. Sultanen har det han vanærer, for det er en mangel på hans pomp, og hvis han ser det som pryder ham, er han imot det. Og den som ser at sultanen satt for å tjene folks arbeid, så er han bevis på at han er oppmerksom på deres interesser, og hvis han ser at han sover, er han imot det. Og den som ser en av representantene, da blir han herliggjort og en stat. Kanskje representantens visjon indikerer sultanen og den han så at representanten har blitt sultan, fordi han er standhaftig i ham og øker sin pomp, i motsetning til om han så at sultanen ble en stedfortreder, så er hans uttrykk mot ham